Brennesle er den mest næringsrike urten som finnes. Og mye billigere og effektiv enn mange av de remediene man kan få kjøpt i pilleform på butikken. Her er litt bakgrunn og bruk og tips med oppskrift på neslesuppe og neslete. Løp ut og plukk!

Brennesle inneholder en rekke stoffer. To av disse, polysakkarider og quercetin, antas å ha en viss betennelsesdempende virkning. I tillegg inneholder brennesle stoffer som antas å kunne virke vanndrivende. Kjært barn har mange navn:

Brennesle (Stinging Nettle, Urtica dioica L ). Andre norske navn: Nesle, stornesle, brennhette, brennenot, netle, brennhuttu, m.fl.

Latinsk navn: Urtica dioica L.

Engelske navn: Nettle, Stinging Nettle, Common Nettle, European Nettle.

Familie: Neslefamilien (Urticaceae).

Bakgrunn

Brennesle (stornesle) er en relativt vanlig, flerårig, 50-150 cm høy urt i Norge. Den har blader med brennhår på undersiden. Brennhårene brekker ved berøring og fungerer da som en kanyle som sprøyter et stoff inn i huden og forårsaker svie. Dette stoffet inneholder histamin og acetylkolin og er ansvarlig for den ufarlige og vanligvis kortvarige brenneffekten.

Brennesle er ikke klassifisert som legemiddel og omsettes etter de regler som gjelder for matvarer og næringsmidler.

Slektsnavnet Urtica kommer fra det latinske verbet "urere" som betyr å brenne. Navnet refererer til plantens brennende hår som befinner seg på stengelen og undersiden av bladene.

Brennesle har vært brukt medisinsk siden antikken. I det gamle Hellas brukte man juice av brennesle i utvortes behandling av slangebitt og skorpionstikk. Planten ble også brukt innvortes som motgift ved forgiftning etter inntak av giftige planter, som for eksempel bulmeurt og giftkjeks.

Første og andre århundre etter Kristus ble preparater av brennesle anvendt som vanndrivende middel, ved hundebitt, for å lindre menstruasjonsplager og i behandling av luftveissykdommer, infeksjoner og neseblødning.

I gamle nordiske legebøker kan man lese at det var vanlig å piske sine giktplagede lemmer med friske, brennende skudd. Avkok av hele urten eller bare jordstengelen ble drukket ved gikt og nyrelidelser eller brukt utvortes ved tannverk, svuller, utslett og sår.

Mange gode virkestoffer

Brennesle har flere kjente bruksområder, blant annet som vanndrivende og blodstillende middel og ved leddsmerter.

Brennesle antas og blant annet stimulere fordøyelsen, senke blodsukkeret og motvirke beinskjørhet. I tillegg har den helseefekter i forhold til betennelser, motvirker vårslapphet, har hud og hår forbedringseffekter, lindring i allergisymptomene, den er blitt verdsatt for sin evne til å lette hoste og astma, og nesle har også vært brukt mot forkjølelse, kikhoste og tuberkulose, middel til behandling av tidlige stadier av godartet forstørrelse av prostatakjertelen, gjerne kalt benign prostata hyperplasi, eller bare BPH. Leddbetennelser (artritt), urinveisplager og hudplager.

Hva inneholder den?

Nesle inneholder mye jern, vitamin C og klorofyll, alt til hjelp ved jernmangelanemi, en tilstand der en reduksjon i antall røde blodlegemer, som gjør at blodet ikke kan skaffe nok oksygen til vevet.

Bladene inneholder også karoten (forløper for vitamin A) og vitamin C i samme mengde som i spinat. På grunn av det høye innholdet av vitamin C kunne brennesle i eldre tider være til god hjelp mot skjørbuk om våren. Etter midtsommer avtar innholdet av vitamin C i planten raskt. Hele planten er rik på klorofyll og mineraler, særlig på jern, fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium, pluss en rekke sporstoffer.
Gravide kvinner, ammende mødre og andre som av en eller annen grunn bør øke blodprosenten, bør absolutt spise nesle eller drikke nestlete. Virkningen kommer raskt og man slipper den forstoppelsen som jerntabletter tradisjonelt gir. Brennesle anses også å ha gunstig virkning på dannelsen av morsmelk hos ammende mødre.

Øker sexlysten: Frøene sankes inn når neslen har blomstret ferdig i september. Man tørker neslefrøene og bruker dem som mat. De er fete og næringsrike, og sies å inneholde hormoner som øker sexlysten.
Mot mark i magen: Frø som var kokt i melk eller vann var i eldre tider et middel mot mark i magen.
Lampeolje: I det gamle Egypt presset man ut en olje fra frøene som ble brukt som lampeolje.

Når plukker man den?
Planten kan plukkes hele sommeren, men er best på våren når skuddene er ca. 15 cm lang. På denne tiden av året inneholder urten opp til tre ganger så mye proteiner som kål.

Hvordan tilberedes den?
Bladene kan kokes som spinat, og de har høyere næringsinnhold og mindre oksalsyre enn spinaten.
Friske brennesleblader kan forvelles og brukes i supper og stuinger. Neslesuppe med eggbåter (og gjerne en god slump fløte!), er en vårlig favorittrett for mange også i våre dager.
Etter å ha plukket dem skyller du dem i hageslangen og legger du dem på et avispapir (fjerner stilker, rusk og småkryp). Du forveller dem ved å putte dem noen minutter i kokende vann, til de faller sammen.

Ingredienser til neslesuppe

2 personer

1 stk liten løk

2 fedd hvitløk

2.5 smør

1 l brenneslebladerbruk/ unge skudd/blader

6 dl kylling kraft (eller buljong)

1 dl fløte

salt

kvernet pepper

revet muskatnøtt

2 stk egg /bløtkokte, skrelles forsiktig

Bruk hansker når du jobber med neslebladene. Skyll bladene i kaldt vann. Finhakk løk og hvitløk.

Fres løk og hvitløk i smør i en kasserolle. Rør inn bladene når løken har blitt blank og mør. Fres videre under omrøring til bladene har falt sammen.

Tilsett kyllingkraft, kok opp og kok suppen i 5-10 minutter. Kjør suppen jevn med en stavmikser. Tilsett fløten og gi suppen et nytt opp kok. Smak til med salt, pepper og revet muskat. Server suppen med bløtkokt egg.

Tips: Brennesle kan også stues eller brukes i pai eller sufflé for å nevne noe.

God apetitt og god helse! :)